Hun sitter, smiler – holder seg fra å skrike! Hun har på seg svart, det er gledens farge idag. Alle dager. Hun kan endelig se verden med nye øyne. Hva skiller denne nye verdenen fra den gamle? Den er raffinert, med lys og nye farger. Alt er så ufattelig vakkert. Gårsdagens påtrende smerte og tårer blir med ett visket vekk av all verdens skjønnhet. Oj, der kom det en tåre – en ufattelig etterlengtet gledeståre. For en glede, en glede som for allmennheten er skjult fordi årsaken er en selvfølge. Denne nye verdenen har hun ikke sett på lenge, hun har gått rundt som i en transe – en blindende transe. Hun vil ikke tilbake. Men, virkeligheten er slik at om mindre enn 3 timer så må hun nettopp det – tilbake til utydeligheter, uskarpheter, fargeløsheter.
Nå har hun ihvertfall muligheten til å velge hvilket univers hun vil leve i.
(Et mer faglig relatert innlegg er under produksjon. Hjernen min er i et utrolig lykkerush akkurat nå, så den klarer ikke konsentrere seg om noe annet enn glede. Idag er jeg lykkelig. !)
